Analyser og forsøk · LG Geolab
Klassifiseringsforsøk
Laboratorieanalyser som beskriver jordas sammensetning og grunnleggende egenskaper.
Hva undersøker vi?
Klassifiseringsforsøk gir oversikt over jordart, vanninnhold, tetthet og kornfordeling. Analyseprogrammet tilpasses materialet og problemstillingene i prosjektet.
Grunnlag for videre vurderinger
Resultatene gir geoteknikeren et grunnlag for å vurdere massene og planlegge videre undersøkelser. Ta kontakt for å avklare hvilke analyser som er aktuelle for prøvene dine.
Dette tilbyr vi
Standard laboratorieforsøk som beskriver materialets sammensetning og egenskaper. Vi utfører blant annet:
- Bestemmelse av jordart og visuell klassifisering
- Vanninnhold
- Tyngdetetthet og korndensitet
- Konsistensgrenser (flyte- og plastisitetsgrense)
- Konusforsøk og enaksiale trykkforsøk
- Sikteanalyse (korngradering av grovere fraksjoner)
- Hydrometeranalyse (finstoffinnhold)
- Humusbestemmelse ved gløding
Vanninnhold og metningsgrad
Vanninnholdet bestemmes ved å veie jordprøven før og etter tørking. Resultatet angis som vannets masse i prosent av den tørre jordmassens masse og brukes sammen med andre analyser til å beskrive jordas tilstand.
Når vanninnhold, densitet og korndensitet er kjent, kan metningsgraden beregnes. Den beskriver hvor stor del av jordas porevolum som er fylt med vann. Vanninnholdet er blant annet relevant ved vurdering av komprimeringsegenskaper og ses i sammenheng med konsistensgrensene for leire.
Densitet, tyngdetetthet og korndensitet
Densiteten beskriver jordprøvens masse per volumenhet, mens tyngdetettheten angir tyngden per volumenhet. Tyngdetetthet brukes blant annet til å beregne belastningen fra jordlag og fyllinger i vurderinger av stabilitet og setninger.
Korndensiteten beskriver densiteten til selve jordkornene, uten porevolumet mellom dem. Sammen med vanninnhold og densitet gir den grunnlag for å beregne blant annet porøsitet, poretall og metningsgrad.
Konsistensgrenser og plastisitet
Flytegrensen og plastisitetsgrensen beskriver ved hvilke vanninnhold en omrørt, finkornig jord går mellom flytende, plastisk og ikke-plastisk konsistens. Forskjellen mellom grensene kalles plastisitetsindeksen og angir vanninnholdsområdet der jorda er formbar.
Grensene brukes til å klassifisere plastiske jordarter og til å vurdere hvordan konsistensen endres med vanninnholdet. Naturlig vanninnhold sett i forhold til konsistensgrensene gir blant annet informasjon om hvordan leire kan oppføre seg ved omrøring og håndtering.
Kornfordeling og jordart
Kornfordelingen viser hvor stor andel av prøven som består av ulike kornstørrelser. Sikting brukes for grovere fraksjoner, mens slemmeanalyse med hydrometer brukes for å bestemme fordelingen i silt- og leirfraksjonen.
Resultatene presenteres som en kornfordelingskurve og brukes til jordartsklassifisering. Kornfordelingen er også relevant ved vurdering av massenes egnethet til fyllinger og vegbygging, blant annet med hensyn til komprimering, vannstrømning og telefarlighet.
Organisk innhold og glødetap
Glødetap bestemmes ved å måle massetapet når en tørket jordprøve glødes. Analysen gir et mål på organisk innhold, men også andre bestanddeler kan bidra til massetapet. Resultatet må derfor vurderes i lys av prøvens sammensetning.
Organisk innhold er særlig relevant ved vurdering av setningsegenskaper. Jord med mye organisk materiale er ofte mer kompressibel, og resultatet brukes sammen med øvrige analyser ved klassifisering og vurdering av massenes egenskaper.
Skjærfasthet og sensitivitet i leire
Konusforsøk brukes til å undersøke udrenert skjærfasthet i uomrørt og omrørt materiale. Forholdet mellom disse verdiene gir leiras sensitivitet – et mål på hvor mye fastheten reduseres ved omrøring. Enaksiale trykkforsøk gir informasjon om udrenert skjærfasthet og hvordan prøven deformeres fram mot brudd.
Resultatene inngår blant annet i geoteknikerens vurdering av sensitiv leire og kvikkleire. Målemetode og tolkningsgrunnlag er viktige når resultatene skal brukes videre.
